Odin inviterer alvedronningen på kaffe

Da var det duket for enda et kaffeslaberas i fantasiens verden. Denne gangen fant jeg det for godt å invitere selveste alvedronningen. Og hun tok imot med glede. «Jeg har tatt med te fra skogen», sa alvedronningen med et lurt smil, «men du skal drikke kaffe. Denne teen ville gjort deg gal. Og vår smak er jo så forskjellig. Det var dristig av deg å invitere meg hjem. Jeg er jo kjent som en dyktig og uimotståelig forførerske. Men jeg skal la deg gå fri. Jeg vet jo at du er lykkelig gift.» «Skogen, engene, naturen er så vakker,» sa jeg, «og det er også du. Men jeg går ut ifra at du står nærmere naturen enn vi mennesker gjør? – Det er vel det som gjør deg så besnærende.» «Ja, det er nok så», sa alvedronningen med et smil, «men det hender av og til, at jeg fengsler et menneske, lykkelig gift eller ei, og tar det med inn, viser frem en naturens skjønnhet som overgår all forstand, men alltid forsiktig og varsomt, slik at dette mennesket ikke selv skal miste sin forstand.»

«Alvemedisin, hva er det? Kan du fortelle meg noe? Er det det samme som urtemedisin?». Alvedronningen satt med tekoppen sin i fanget og stirret ned i den med et yndig smil om munnen. «Du er inne på noe», sa hun. «Alvemedisin er naturens egen medisin, men det finnes flere nivåer. Det finnes medisin for jorden. Det finnes medisin for kroppen. Og det finnes medisin for sjelen. Medisin for sjelen tas gjerne inn gjennom sansene, gjennom syns-sansen og luktesansen, men også gjennom smak og berøring. Jeg tror du kjenner litt til denne typen medisin, min venn.» Hun sendte meg et gåtefullt blikk, litt sårt og samtidig så sterkt og vennlig. Jeg kunne kjenne en svak blomsterduft.

«Jeg fikk lyst til å gjøre deg en tjeneste», sa jeg, «som takk for at du stakk innom. Hva kan jeg gjøre for deg?» «Du kan ta vare på skogen, min venn», sa hun, «og den beste måten å ta vare på skogen, det er gjennom alltid å se hvor vakker den er. I den vakre skogen, der finnes jeg, og du vil kunne møte meg. Men for alle som ikke kan se skogens skjønnhet, for dem finnes jeg ikke. Så hold meg i live med ditt blikk og med ditt hjerte. Vil du gjøre meg denne tjenesten? «Ja, det vil jeg virkelig. Du kan regne med meg», sa jeg, og vi tok farvel. Koppen hun hadde drukket av strålte med en vakker glans. Men etter en stund var den som kopper flest. Jeg følte meg takknemlig for å endelig ha møtt alvedronningen. Jeg hadde jo lest om henne fra før, men dette var første gang jeg hadde møtt henne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s