Tema: Å forandre verden

Jeg har alltid vært tilbakeholden med å tolke drømmer, fordi drømmer ofte har dobbelt, tredobbelt bunn, eller mer. Ved å gi en drøm tolkning, så begrenser man den, på et vis. Men likevel har jeg kanskje noe å lære av dem. Det er noe de vil fortelle meg. Dette dreier seg her om å forandre verden, noe de fleste drømmer om, men føler seg maktesløse i forhold til. Selve ideen er vel verdt noen refleksjoner.

I drømmeland har jeg flere ganger møtt en skikkelse jeg kaller Admiralen. Den første drømmen var slik:  Jeg satt på søndagstrappen utenfor Mykkeltveit gård, og skuet nedover dalen. Utsikten fra søndagstrappen var like vakker som alltid. Så kom det oppover gamleveien mot huset, en uniformert mann, flott mørkeblå uniform, rikelig med dekorasjoner. Og han kom mot meg med et strålende smil og utstrakte armer, for å omfavne meg som jeg var en gammel venn eller et kjært familiemedlem. – Det var en admiral som var kommet for å hilse på meg. Han hadde et velpleiet, mørkt skjegg og mørkt hår under uniformsluen. Det var noe spesielt med hans vennlige, smilende øyne. De var kullsorte, men skinte som stjerner, og det var som om jeg kunne se hele universet der inne. Jeg har tatt på meg min beste uniform, sa han, for å vise min oppriktighet. Jeg vil forandre verden, og ville be deg om hjelp, spørre deg om vi kunne gjøre det sammen. Og så dette strålende smilet. Jeg stilte meg åpen og ventet på hva mer han hadde å si.

I neste drøm fikk jeg vite at han var en kontra-admiral (Counter Admiral). Jeg spurte hva det betød. Han forklarte at Counter, det stod for «counter violence». – Han ville absolutt vise meg hva som skjedde «under overflaten», hvordan tiden ble til – fra øyeblikk til øyeblikk, Så ble jeg tilbudt jobb, spurt om jeg ville være med å forme tiden. «Klarer ikke lenger å jobbe med detaljer», svarte jeg. Men det var helt greit. Jeg kunne få arbeide med de store linjene. Det hørtes spennende ut, så jeg tok glad imot jobben 🙂

Så vel, jeg har visst sagt ja til å forandre verden, ser det ut til. Men så er spørsmålet: «Hvordan i all verden skal lille jeg kunne gjøre det?» – Mange mennesker tror, at for å kunne forandre verden, må de forandre flest mulig av menneskene omkring seg, for det er jo «alle de andre menneskene» som er det store problemet, ikke sant? – Det er vel oftest slik man tenker. Men jeg fikk ytterligere inspirasjon fra en annen skikkelse jeg møtte i drømmeland, en dyp hjertevarm stemme, en skikkelse som kalte seg Regenthal. I mitt første møte med ham, hørte jeg ham uttale disse vakre ordene: «Jeg har ikke myndighet til å endre andre enn meg selv, men i den grad jeg er deg, og du er meg, har jeg myndighet til å vise deg den vakre veien, som går innover gjennom hjertet, og som forvandler deg selv og alt du tar i til gull, så vi til sist kan skinne sammen, i en verden der allting skinner.» Noe jeg egentlig hadde skjønt lenge, ble da enda klarere for meg. Det ble til noe nærmest selvinnlysende. Og det var vissheten om at man i bunn og grunn kun har muligheten til å endre seg selv, ingen andre. Men at man gjennom å endre seg selv, kan endre hele verden, i den grad man er ett med den, i empati og medfølelse. Jeg tror jeg har forstått drømmen, og at den har gitt meg noe, og at den har påvirket meg, men det er flere lag, som ligger der, klare for utforskning. Håper å treffe disse personene igjen. Skal se etter dem i mine nattlige drømmer. Men jeg uansett fortsatt reflektere nøye over hva de allerede har sagt meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s