Ting jeg har somlet bort

Jeg har jo hatt mange merkelige ting i mine skuffer gjennom tidene. Og mangt og meget er bare forsvunnet av seg selv. Men som alt forsvunnet – det kan jo hende noe av det dukker opp igjen.

Jeg hadde en liten forseglet kobberbeholder med vann fra elven Ganges i India. Jeg turde aldri åpne forseglingen. Det kunne jo vært en skikkelig bakteriebombe. Men hvor den ble av, det vet jeg ikke. Håper den ikke faller i gale hender.

Jeg hadde en liten ampulle med tungtvann fra Vemork. Tungtvann er jo ikke giftig, men litt tyngre enn alminnelig vann, så jeg kunne jo forsøkt å blande tungtvannet i drinker for å gi dem mer tyngde. Men akk – ampullen forsvant som så mye annet.

gt

Jeg hadde en «katolsk våtserviett», et godt forseglet tøystykke gjennomtrukket med tårer fra en helgenstatue, «vår frue av ett eller annet». Jeg kunne jo brutt forseglingen og testet ut om den egnet seg til healing, men det er for sent. Servietten forsvant som dugg for solen.

Jeg hadde en cola-nøtt. Jeg hadde antydet i en eller annen sammenheng at jeg lurte på hvordan en cola-nøtt så ut, og plutselig var det noen som ga meg en. Cola-nøtter, er det narkotika mon tro? – For sent å finne ut. Colanøtten forsvant, som så mye annet.

Vel, det var noe av det jeg klarte å huske i farten. Men forsvinne, det gjorde alt sammen. Det illustrerer jo på en god måte den fysiske verdens forgjengelighet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s