En kronisk sykdom som sjelden er dødelig

En spesiell og litt morsom sykehistorie. Vel, jeg var til skjermbildefotografering engang tidlig på åttitallet. Så ble jeg innkalt. Det var flere leger tilstede og de sto og hvisket sammen i en krok mens de kastet forskrekkede blikk på meg med jevne mellomrom. Den ene legen kom bort til meg og sa: «Det er ikke farlig, altså!» – mens hans blikk uttrykte noe annet. Men etter mer rådslagning og diskusjoner kom de frem til etterhvert at jeg «ikke hadde tuberkulose» selv om det så slik ut. Jeg hadde noe som hette Boeks sarkoid.

Blir jeg først syk, går det oftest i underlige sykdommer med eksotiske navn. Det ble ikke forklart meg hva sykdommen gikk ut på, og ikke kom jeg på å spørre heller. Uansett så merket jeg jo ingenting av den. Men, ble jeg fortalt, det fantes en lege på Aker som forsket på denne sykdommen, så det ble til at jeg gikk to ganger i året til ham. Denne legen brukte stetoskopet og sa at alt var bra hver gang (uten å si noe mer).

Jeg slo opp i et leksikon, der det sto at Boeks sarkoid var en kronisk sykdom som sjelden var dødelig (med andre ord kunne den være dødelig). Men en vakker dag kunne legen på Aker fortelle meg at «nå, nå er sykdommen borte.» – Ja, tenkte jeg, da burde vel leksikonet revideres, for da stemte det slettes ikke at sykdommen var kronisk. I det hele tatt var hele greia en underlig sak, litt morsom til og med, for midt i alt styret merket jeg jo aldri noe til sykdommen. Så den var vel mer av akademisk interesse, men akademikere må jo også ha noe å stelle med

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s