Mine skyggesider

Egentlig er jeg en fredelig og harmløs fyr, men hvis jeg blir tirret for mye, har jeg iboende egenskaper som kunne vært en mafia-soldat verdig. Husker en episode på videregående skole. En gjeng synes det var morro å tirre meg.

Problemet mitt var at jeg ikke ble sint. Jeg har aldri hatt noe særlig aggresjon i meg. Men jeg kunne tenke rasjonelt – og jeg tenkte: «Hvis jeg ikke gjør noe med dette, stopper de aldri med å plage meg.»

Så jeg bestemte meg for å sette en stopper for det, gikk rolig bort til gjengen, smilte pent og spurte høflig om hvem det var som hadde kastet den siste snøballen. Gjenglederen kneiset stolt blant sine medsammensvorne og sa så kjekt: «Det var meg det.»

Så ga jeg ham et slag «midt på øyet». Deretter snudde jeg meg og gikk rolig min vei. I det jeg ruslet videre hørte jeg forundret og skrekkslagen mumling bak meg: «Han Waage (det var mitt etternavn dengang), han er gææær’n han.» – Men etter det fikk jeg være i fred. Morer meg litt hver gang jeg tenker tilbake på det.

16676694405_f5700ea915_z

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s