Reality show

(Rapport fra drømmeland)

Jeg levde et vanlig liv i Oslo – men samtidig var det et «reality show». Det betød at begivenheter rundt meg og de andre var spesielt lagt til rette, slik at «noen» / «observatørene» kunne studere våre reaksjoner. For mitt vedkommende førte det til en stor trygghetsfølelse. Hvis noen la begivenhetene tilrette, kunne de nok skremme oss, provosere oss, men de kunne ikke under noen omstendigheter skade oss. Så jeg følte meg ekstremt trygg, uansett hva som måtte skje.

Jeg tok T-banen til sentrum. Inne i tunellsystemet sviktet grunnen under vognene, og vi deiset ned i en tunell som lå på et dypere plan. Jeg tok det helt med ro, bare fulgte nysgjerrig med. «Hmm – dette må de nok ha nedlagt et godt stykke arbeid i,» tenkte jeg.

Noen teknikere kom, og de fikk etterhvert vognene på sporet igjen, der på det nedre plan. Jeg gikk langs togsettet på en plattform mens jeg fulgte med på arbeidet. Når togsettet etterhvert satte seg i bevegelse, sakte, med dørene åpne, lurte jeg på om jeg skulle stige ombord igjen, eller om jeg skulle utforske omgivelsene til fots. Uansett hva jeg valgte, ville det være et godt valg, følte jeg.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s