Mick Jagger møter Christian Ringnes

(Rapport fra drømmeland)

Oisann. Enda en Stones-drøm. Den hadde jeg helt glemt. Men her kommer den:

The Stones deltok på en festival et sted på den franske landsbygda. Det var tynt med publikum, så Stones-gutta kjedet seg og var litt misfornøyde. Jeg satt og pratet med Mick Jagger. Det var viktig for ham å holde seg i fysisk form, så han foreslo at vi tok oss en joggetur. Hva med å jogge ned til stranden? – Jo, det var en god idé, syntes jeg. Vi visste sånn omtrent retningen. Etter å ha jogget en stund kom vi til en landsby.

En labyrint av smale smug førte videre, så vi spurte oss om etter veien. En rute ble foreslått. Veien viste seg å være et slags museum i seg selv, der forskjellige håndverkere demonstrerte sine ferdigheter for alle som kom forbi. I enkelte hus var veggene fjernet, slik at vi skulle kunne se hva som foregikk inne i husene.

Etterhvert kom vi frem til et område med store palasser, det ene større enn det andre. Versailles var vel ingenting i sammenligning. En tur gjennom disse palassene var en del av museumsturen. Det var høyt under taket. Nydelig rokokko / barokk dekor i hvitt, gull og beige. Lette melodier på harpsichord. Musikk fra Solkongens tid.

Og så møtte vi tilsist verten. Og verten, det var ingen ringere enn Christian Ringnes, som eide alt sammen, og som bodde i disse palassene. Han viste oss entusiastisk omkring i sitt grevskap, som han kalte det. Tilslutt ble vi invitert til å sitte ned for å få servert te – og kanskje noe sterkere.

 

Christian fortalte begeistret om sin eksklusive samling av leggflasker. Leggflasker var whiskyflasker så sjeldne og eksklusive at vanlige folk ikke engang visste hva det var. Det visste heller ikke vi, så han fikk forklare. I Skottland under senmiddelalderen var det vanlig å lage avstøpninger at venstreleggen (med bukse, støvler og alt) av beseirede og drepte fiender av høy rang. Av disse ble det igjen støpt whisky flasker i leggens form og i leggens naturlige størrelse. Ved å drikke eksklusiv whisky av slike leggflasker, nød man seieren, selv årevis etter at slaget hadde stått. Christian hadde ca tredve slike leggflasker i sin samling, og var veldig stolt av samlingen. Hele ni av flaskene var fremdeles uåpnet, med whiskyen intakt. Verdien av disse var så stor at de nærmest var uomsettelige.

Plutselig kommer en ny fyr inn, en som jeg kjenner fra før. Jan heter han. Dengang jeg kjente ham, samlet han på frimerker, og hadde god rede på frimerkenes verdi. Denne gang dukket han opp med en leggflaske han gjerne ville ha Christian til å vurdere verdien av. Christan kjente til flasken, men var tvilsom til å kjøpe den, da den opprinnelige leggen engang hadde tilhørt tipp tipp tipptipp oldefar til hans elskerinne. Hun ville kanskje føle det støtende dersom Christian tok inn akkurat denne leggen i samlingen. Vel, etterhvert fikk vi sagt farvel og takk til Christian Ringnes, og vi jogget videre inntil vi fant stranden, med alle sine bukter og viker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s