Amor omnia vincit

For to dager siden skjedde det en tragedie. Jeg hadde gitt undulatene våre mat, og jeg plasserte buret ute på balkongen. De liker jo så godt, å følge med på hva som skjer i nabolaget, fuglene. – Men jeg glemte å lukke døren på buret, Og ut de fløy. – På kvelden oppdaget vi at buret var tomt. Og jeg følte meg å så mislykket, så for meg at de ville fryse ihjel, eller bli drept og spist av katter.

Vibeke tok seg en tur, snakket med noen barn i nabolaget, fikk vite at noen i Hebekkveien 12 hadde funnet en undulat. Neste dag fikk vi et tips. Noen oppe i Hebekkveien hadde funnet en undulat og tatt den inn til sine egne. Og der fant vi Fredrik. Det ble en trist kveld og morgen for ham.

Men idag hørte Vibeke undulat-kvitter i nabolaget. Hun tok med buret ut, med Fredik i. Om ikke lenge satt Ida på buret. Vibeke grep Ida varsomt, og førte henne inn i buret, inn til Fredrik, som var ellevill av gjensynsglede. Men likevel, doiing, han hakket etter Ida. Dårlig gjort, å forlate meg.

Men nå er de sammen igjen, leker og kvitrer som før, full av spillopper og glede. Så godt at det gikk bra. Amor omnia vincit. Kjærligheten overvinner alt.

un-1.jpg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s