Slangefinger

(Rapport fra drømmeland)
Mine arbeidsoppgaver var spennende og interessante, Plutselig la jeg merke til at min venstre pekefinger var blitt til et slangehode. Jeg syntes det var flott å se på – jeg har jo alltid likt slanger – men jeg lurte på hva denne fingeren kunne brukes til. Vel, jeg finner vel ut av det etterhvert, tenkte jeg, og arbeidet glad og fornøyd videre.
snake

Free energy

(Rapport fra drømmeland)

Jeg jobbet som innovatør i et persontransport-selskap. Og jeg så noen muligheter som var verdt å jobbe videre med. Hvis vi bare kunne få til dette, ville det kunne revolusjonere bransjen jeg jobbet innenfor. Det var svært enkelt å få til rent teoretisk.

Det dreiet seg om det som kalles «free energy», muligheten til å kunne ta ut produktiv elektrisk kraft fra to vilkårlig satte punkter hvor som helst. Men jeg hadde problemer med å få ledelsen til å forstå alvoret og nytten av en slik oppdagelse, så budsjettet var såpass stramt at det ikke var penger nok selv til en enkel taxi-tur.

Dessuten hadde jeg fått tildelt en assistent som var svært upålitelig og ubegavet. – Så hvordan vi skulle få det til med slike begrensninger, det visste jeg ikke, men jeg ville gjøre alt jeg kunne for å lykkes på tross av dette.

tesla

Hos barnepsykologen

Da jeg var liten var jeg i time hos en barnepsykolog. Kjell hette han. Muligens Kjell Svendsen, men jeg husker ikke helt. Men jeg husker at jeg forundret meg stort over hvor barnslig han var. Han, en voksen mann, oppførte seg som om han skulle være på min alder. Enten gjorde han seg til, eller så måtte han være noe tilbakestående. Hvis han gjorde seg til – hvorfor kunne han ikke bare slappe av og være seg selv, tenkte jeg. Det fikk da være måte på underlig oppførsel. Må innrømme at jeg ble litt irritert. Hvordan han tolket det, er ikke godt å si

Hos César i Bergen

(Rapport fra drømmeland)

Bistro-verten César fra Marseilles, kjent fra Pagnol’s trilogi Marius-César-Fanny, hadde startet en kunstkafé som var populær blant kultur-eliten. Den lå i Bergen. César selv var den vanlige joviale og temperamentsfulle typen som i bøkene. Det var Isdalskvinnen som hadde tatt meg med dit og introdusert meg for César, som jeg etterhvert ble godt kjent med. Over et stativ med antikviteter hang undertøyet mitt, som var vasket, klart til å foldes sammen og legges i skap hjemme. Jeg beklaget at jeg hadde glemt det hos ham, men César bare lo, klappet meg på skulderen og sa, at det var helt i orden. Mitt undertøy var like kulturelt som alt annet han hadde liggende.

d

Isdalskvinnen

(Rapport fra drømmeland)

Igår kveld, på vei inn i søvnen, sukket jeg til universet, litt små-irritert: «Døhh, gi meg noen fine drømmer, da – det er lenge siden sist !!!» – Så passet jeg på å takke, tenkte: «Det skal jeg få – tusen takk – så fint».
 
Så drømte jeg om isdalskvinnen, som det har vært skrevet så mye om i det siste. Hun ville røpe for meg hva hennes hemmelige oppdrag var. Vi var i Bergen. Det var vinter og mye sne, så vi måtte kle oss godt, for hun ville vise meg hemmelige veier opp til Fløyen. stier som ikke var betrådt av mennesker på tusener av år. Nå planla hun å røpe for allmenheten hvor de kunne finnes. Men det var sterke krefter som for enhver pris ville hindre henne i dette. Hun viste meg de hemmelige stiene. Hun var rask og sprek – det var vanskelig å holde følge. Men hun viste meg hvordan jeg kunne komme meg frem raskere. Jeg forundret meg over hvor vakker vinternaturen var langs stiene.

Den gamle, vise kvinnen

Hun er Hekates tredje aspekt. Jeg er blitt såpass gammel at jeg kjenner noen av hennes mange hemmeligheter, at uansett hvor gammel og vis hun er blitt, så er hun fremdeles en ungpike i sinnet, hun kan fremdeles elske, og hun mister aldri sin morsverdighet, og visdommen hun nå bærer på, den har hun båret med seg hele tiden, men først nå får den anledning til å blomstre. Jo eldre jeg blir, jo mer jevnaldrende med henne føler jeg meg, og jo mer har vi felles. Fra å være et fremmed og litt skremmende vesen blir hun mer og mer som en god venninne, som jeg kan nyte å føre gode samtaler med. Og hun fortjener aldeles ikke å bli avbildet som en stygg og tannløs dame med vorte på nesen. Hun vil alltid være vakker i mine øyne