Elgen

(Rapport fra drømmeland)

Jeg var i enerom med en stor elg ved min side. Hverken elgen eller jeg skjønte noe særlig av situasjonen. Elgen lurte på om jeg var spiselig, og begynte å gnage på min venstre håndbak.

Jeg dasket den på snuten for å få den til å slutte med det. Lurte litt på om den kunne være farlig. Jeg hadde en hammer, og kunne vel drepe den hvis jeg ville, men jeg hadde jo ikke lyst til det.

Elgen var jo et flott dyr og jeg hadde begynt å like denne her ganske godt. Lurte på om jeg skulle kunne lokke den med meg ut i entréen, ut i trappeoppgangen, og ned på gaten. Nei, ante ikke stort om hvordan man kan lokke elger. Kanskje binde en snor rundt halsen dens og prøve å trekke den etter meg? – Hm, følte meg usikker på om det ville gå.

 

Tårnet

(Rapport fra drømmeland)

Det var kunstutstilling – men kunsten var «litt farlig» og krevde at vektere var tilstede. Utstillingen befant seg i en tårn-bygning. Alle dører var låst og man måtte ha vekter-assistanse ved hver dør-plassering, Utstillingen var fordelt over 4 etasjer, med streng adgangskontroll. De fleste hadde kun tilgang til første-etasje.

I første etasje var en kafé, full av «gamle tanter». Min mor var også der, men hun kjente meg ikke igjen da jeg ga henne en klem – var for oppslukt av samtalene rundt bordet. Jo høyere man kom i etasjene, jo mer begrenset var adgangen. I kjelleren fant jeg en safe innebygd i veggen. Safe-døren sto åpen. Der lå nøkler til alle dører og etasjer.

Jeg forsynte meg med nøkkelen til tårnet, dro opp og låste meg inn. En god venn var med meg. Sjansen var stor for at ville bli der utover stengetid – men det var allright. Jeg ville alltid kunne finne veien ut.

 

Stabat mater peligrosa

(Rapport fra drømmeland)

Jeg var i en italiensk storby for å forske på påskens egentlige betydning. En fugl satte meg på sporet av en glemt, av kirken undertrykt sekt fra middelalderen. Denne fuglen sang en spesiell variant av påskehymnen Stabat Mater. I stedet for «Stabat mater dolorosa» (om Maria som står med sorg i hjertet ved Jesu kors), sang de noe annet: «Stabat mater peligrosa» (om den farlige mor).

I denne sekten var det Maria som var mysteriets kjerne, ikke Jesus. Da Maria sto ved Jesu kors, ble hun så fyllt med kraft at hun grep inn og endret virkeligheten, slik at Jesu korfestelse fra da av aldri hadde funnet sted. De som var vitne til dette, tok til å dyrke Maria som en mirakelkvinne med makt over tid, historie og virkelighet.

Ved et tilfelle kom jeg over et manuskript med «Stabat mater peligrosa», men jeg mistet det, husket ikke lenger hvor. Jeg søkte ved å spørre meg frem blant katolske prester i Vatikanet, men de var skeptiske. Det var jo så vanlig for tiden, sa de, å søke alternative tolkninger av Maria-skikkelsen. Det var en trend som de ikke ønsket å støtte. Men uten at de var klar over det, var det nettopp disse realiteter som var årsaken til Maria’s høye status innen den katolske kirke.