Hvordan står det til med Gud?

Vi har en religiøs høytid bak oss, og det kan jo være naturlig å stille seg det spørsmålet. Jeg har mine tanker om dette:

Min oppfatning er at gudsbildet utvikler seg og modnes over tid. Det feminine aspekt er på vei inn. Det vil nok dukke opp helt nye gudsbilder etterhvert, tilpasset dagens spirituelle følsomhet.

Jeg tror at underkastelse tilhører en forgangen tid. Man vil se på guder og gudinner som venner og hjelpere, som man er fortrolige med, fordi de representerer de dypere lag av oss selv, og guden, gudene vil kunne hjelpe oss å vinne nye innsikter.

Det er fint å drømme om hvordan en god gud, gudinne skal være, men det ligger i guders natur å overgå alt vi kan forestille oss, men slik er det jo også med menneskets dypere lag. Men nettopp ved å gå dypere enn tankene kan, vil vi kunne komme videre.

Det vil være viktig at religionen er levende, dynamisk og personlig, og at den ikke stivner i dogmatiske bøker og fastfrosne oppfatninger.

Jeg håper og tror at religion kan spille en positiv og inspirende rolle i tiden som kommer

Krigskunst i vikingtiden

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var historie og temaet var krigskunst under viking-tiden.

Professoren gjorde oss oppmerksom på at vikingtiden tross alt var en fredelig tid. Men gikk nødig til kamp, sa han, ikke fordi motet manglet, men fordi man visste at krig sjelden lønnte seg. Gikk man først til krig var oftest magi med i bildet.

En vanlig magisk teknikk var den som kalles «speilsetting» eller «å sette speil blant fiender». – Virkningen var, fra den enkelte deltakers synsvinkel, at all stridsinnsats ble speilet, slik at hver enkelt stridende egentlig kjempet mot seg selv. Den grusomme ville møte grusomhet. Den nådeløse ville ikke finne nåde. Og på den annen side: Den fredfulle ville møte fred. Den løsningsorienterte ville bli møtt med løsninger.

Teorien omkring dette ble illustert med plansjer som viste struktur, posisjonering og energi-felter under kjente viking-slag. Magien ble forklart gjennom hvordan strukturer av psykisk energi formes og gis retning, og hvordan den kan låses til bestemte formål.

Fremgangsmåten var denne: Man ser kampen for seg, strekker ut sin hånd og uttaler ordene (med dyp overbevisning): «Jeg setter speil blant fiender – det er utført». – Så ser man for seg at det er gjort, og går så i strid, med de rette holdninger til striden, fordi man vet, at speilene også gjelder en selv.

 

My most live listener

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var engelsk historie, og emnet var kong Arthur og hans riddere. Blant studentene var også Sean Connery. Han var svært populær både blant professorer og studenter på grunn av sin skøyeraktige humor og sin oppfinnsomhet.

Ett av hans påfunn var å ri gjennom universitetsområdet maskert som ridder. Maskert som ridder og til hest var han høy som et hus. Jeg ropte opp til ham noen rosende ord om hans utkledning.

Professoren tok hans påfunn som et tegn på stor innlevelse i historien om kong Artur og hans riddere, så han smigret Sean Connery med betegnelsen «my most live listener».

Olga Kurzenova

(Rapport fra drømmeland)

Gangbroen over sporene ved Ski stasjon er sikret med finmasket metallnett rett over sporene. På den siden av Brua som vender mot Ås er det et lite hull i denne nettingen, ca én kvadratcentimeter stort. Dette hullet er ca femti år gammelt og ble lagd av en kvinne ved navn Olga Kurzenova, kunne en representant fra Ski historielag opplyse.

Mark Zuckerberg

(Rapport fra drømmeland)

Den velkjente Facebook-gründeren hadde interessante prosjekter gående i Urbygningen, Universitetet ved Karl Johansgate i Oslo. Faget var historie. Temaet var analyse. Jeg forespeilte Mark at jeg kunne skape en spesiell type analyseverktøy i løpet av kort tid. Han var begeistret for idéen og ga klarsignal til å sette igang. I løpet av noen få sekunder hadde jeg systemet på plass. Jeg hadde tatt en såkalt unility-scooter, montert en skjerm på dashbordet, og brukt et programmerbart regneark som utviklingsverktøy. Slik sett var det et mobilt analyse-verktøy jeg hadde utviklet. Jeg rullet etter Mark, tok ham igjen og overleverte det jeg hadde konstruert. Mark var svært så fornøyd

Å være Odin

georg_von_rosen_-_oden_som_vandringsman_1886_odin_the_wandererEn av mine yndlingsbeskjeftigelser dypt inn i sjelslivet, er den norrøne skikkelsen Odin, som alltid har fascinert meg, ikke som krigsgud, men som vismannen, han som fant runene, han som skrev tryllesanger. Langt inne i hjertet, dypt inne i sjelen sitter Odin, med sine ravner, med sine ulver, og betrakter den underlige verden vi lever i. For det meste er han stille, men av og til betror han seg, viser meg runene, og forklarer meg hvordan de skal brukes. Da lytter jeg oppmerksomt, og føler hvordan virkeligheten utvides. Den eneste måte å uttrykke Odins visdom på er gjennom å være Odin. Det er slett ingen storslagen eller umulig oppgave. Han er tilstede i oss alle, som en del av vår åndelige historie, så å være Odin burde kunne være noe helt naturlig og selvfølgelig. Jeg kan ofte kjenne ham igjen i mennesker jeg møter. Og jeg kan kjenne ham igjen i meg selv, kanskje ikke så mye i mitt daglige selv. Mer meg selv når jeg ydmykt trer til side, som når jeg sover, som når jeg drømmer, men også når jeg blir sint, hvilket skjer uhyre sjelden. Da blir jeg overrasket over hvor stor autoritet og makt jeg egentlig har, og jeg føler at det er mer enn meg selv som er i virksomhet, noen annen, som har langt større kraft enn jeg har. Folk blir skremt, men gjør lydig det de får beskjed om. Og jeg undrer meg – for jeg har jo ikke engang hevet røsten.