Putin og Keith Richards

(Rapport fra drømmeland)

Jeg har hatt en serie drømmer om Putin. Jeg har også hatt en serie drømmer om Rolling Stones, men her fant jeg en drøm som knytter disse to seriene sammen, da Putin møter Keith i denne drømmen. Jeg hadde faktisk glemt den helt, men var glad for å finne den igjen nettopp. Og drømmen den var slik:

Tilstede rundt kjøkkenbordet, hjemme hos Vibeke og meg, satt Vladimir Putin og bikkja hans, den gule labradoren, den som vi ble kjent med i en tidligere drøm, der Vibeke og jeg traff Putin med hund på kafé i Moskva). Øvrige personer rundt frokostbordet var Keith Richards fra Stones, Vibeke, jeg og katten vår, hennes majestet dronning Sofie. –

Vi skulle diskutere arkitekturen i østblokkland, og spesielt gamlebyen i Sofia, hovedstaden i Bulgaria.

Putin mente de gamle bygningene kunne danne kulisser til en skrekkfilm men at de også kunne danne en fin bakgrunn til romantiske ridder-filmer.

Keith sa noe slikt som: «I just dig those freaky buildings» (med et skøyeraktig glis). –

Putin kommenterte ett eller annet på russisk: «Brasnjiisj njega njetnos !» (eller lignende). – Hennes majestet mjauet samtykkende.

Og takk til gamle Odin

(Rapport fra drømmeland)

georg_von_rosen_-_oden_som_vandringsman_1886_odin_the_wandererJeg drømte altså at jeg skrev en slags «party-sang» til Tove, en venninne fra Bergen. En slik en som folk synger i selskaper. Vers etter vers. Plundret litt, men ble ferdig etterhvert. Men da jeg var ferdig kom det plutselig et vers til, som ikke jeg hadde pønsket ut, men i samme uhøytidelige stil. – Og det lød slik:

Og takk til gamle Odin
som henger på et tre.
For straks han finner runene,
så kommer han jo ned.

Ble så forbauset over dette siste verset, at jeg glemte alle de andre versene dessverre. Kanskje det skal bety at skal takke min berømte navnebror for inspirasjonen til å skrive? – Ja, det gjør jeg så gjerne. Et lite Odin-alter er kanskje ikke då dumt. Vil være glad for å ha en så gjev inspirator.

Håvamål uttrykker seg så mye bedre, og adskillig mer dramatisk.

Fra Håvamål («Runatal») – Odin sier:

Eg veit eg hekk på vindalt tre næter heile nie,
med geir-odd såra og gjeven Odin,
gjeven sjølv til meg sjølv
oppå det treet som ingen veit
kvar det av rotom renn.

Ikkje braud dei bar meg, og brygg ikkje;
ned eg nidstirde, to upp runer,
ropande tok dei, ned att der frå eg fall.

Men på tross av alvoret og dramatikken, kan det jo hende at også Gamleodin har sans for humor og en god posjon selvironi. Føler meg igrunnen overbevist om det. Man kan ane et glimt av underfundig humor i øyet som er igjen.

Hva hadde vi snakket om?

Hva hadde vi snakket om, hvis jeg hadde truffet Jesus – eller Buddha – eller Odin?

Tja – jeg tror ikke våre samtaler ville blitt stort annerledes enn de samtaler jeg har daglig, med mine venner. Gudene ligger skjult hos hver enkelt av dere. Hvis man kan se sine venners guddommelige sider, vil man nok også få øye på sine egne. Kan man ikke se sine venners guddommelige sider, vil man nok heller ikke kunne merke noe dersom man traff «de anerkjente guder».

Men det er nok ikke i ordene først og fremt man merker det, mener jeg. Det er i stillheten mellom ordene, der er i det som ligger bakenfor. En tenkt samtale mellom meg og Jesus: (Kunne like gjerne vært Buddha eller Odin):

Terje: Hei – hvordan har du det?
Jesus: Jo takk, strålende.
Terje: Jeg også. Vil du ha en kopp te?
Jesus: Ja, tusen takk. Det kunne smake.
Terje: Alltid så hyggelig å møte slike som deg.
Jesus: Takk i like måte. Vennskap betyr så mye.
Terje: Kunne ha lyst til å stikke innom snart.
Jesus: Hyggelig det. Bare kom innom når som helst, du
Terje: Takk for besøket. Kom snart igjen.
Jesus: Takk for meg. Ha det bra så lenge.

«Det var et salig møte», som man pleier å si.

 

Noen arr på sjelen

Noen arr på sjelen må man bare leve med. Mye er bearbeidet, mye er fordøyd og mange kunnskaper høstet, men det er ikke å komme bort fra at noen arr sitter igjen. Det er kanskje prisen man må betale for kunnskap man har tilegnet seg.

Jeg kom til å tenke på min navnebror i gudeverdenen, Odin. Han ofret sitt ene øye for å få drikke av Mimes brønn – kunnskapens og visdommens brønn. Jeg går ut fra at han var fornøyd med det – at han ikke beklaget seg over sitt tapte øye i ettertid.

På samme måte vil heller ikke jeg beklage meg over de arr jeg bærer med meg, men se på dem som nødvendige ofre jeg har gitt for å tilegne meg kunnskap. Så må jeg bare akseptere dem og leve med dem. Og når man aksepterer dem, gjør de ikke vondt lenger.

 

Odin ved Perleporten

5661_10205456449990978_3502412013592919090_nMorsomt å foregripe begivenhetenes gang og fabulere litt:

Dommens dag er kommet. Terje Odin kommer til Gud, som spør i en streng tone: «Nåhh, Terje Odin. Har du mens du levde, syndet meget mot mine lover og strenge forskrifter? – Har du trodd på alt det som står i de apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelser?»

Terje Odin: «Duhh – nå får du jaggumeg gi deg!!!»

Gud: «OK, OK – det var en spøk. – Men fra spøk til alvor: Er du fornøyd med livet du har levd, livet på jorden?»

Terje Odin: «Ja, det var slettes ikke så værst. Jeg syntes det var helt eventyrlig, egentlig, mye å se, mye å nyte, mye å lære, mange kule folk å treffe.»

Gud: «Det var hyggelig å høre. – Er du moden for hvilehjemmet nå da kanskje? (evig liv i himmelen), eller har du lyst på flere eventyr, flere ekspedisjoner?»

Terje Odin: «Det er da litt futt i meg ennå, så jeg tar meg vel noen avstikkere til, uforbederlig nysgjerrig som jeg er.»

Gud: «OK – ser deg senere» Terje Odin: «Vi holder kontakten».

Gudene som hang på et tre

georg_von_rosen_-_oden_som_vandringsman_1886_odin_the_wandererDet er noen fellestrekk mellom Odin og Jesus. Begge «hang på et tre», «ofret seg selv til seg selv», «var såret av spyd», «ble nektet mat og drikke», og kom ned fra treet og ble bragt videre inn i en høyere tilstand. Det virker nesten som om hele dette ritualet, dersom man kan kalle det for et rituale, er et slags innvielsesritual for guder. For å forstå det bedre kan man tenke nøye over ritualets bestanddeler. Hva er et tre? – Hva vil det si å bli såret med spyd? – Hva vil det si å bli nektet mat og drikke? – Og sist, men ikke minst: Hva vil det si å ofre seg selv til seg selv? – Å ofre seg selv til seg selv, det har vel med å forlate sitt ego å gjøre, tenker jeg. Selve ritualet (om man kan kalle det for det) skulle vel være egnet til å fremme et slikt formål.