Cryonite

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget er kjemi og emnet er farmakologi. Professoren skriver på tavlen mens han uttaler – med autoritet og sterk overbevisning:

«Cryonite is the most relaxing substance in the world. In fact, it gives a whole new meaning to the concept relaxation.»

Det var den samme professoren som i en tidligere drøm foreleste om metallet «Equilibrium».

prof

Musikkteori

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Vi var samlet ca 20 elever rundt en morsom og inspirerende lærer som underviste oss om Brahms og Beethoven. Vi gjennomgikk de siste strykekvartettene til Beethoven, kalt «de gale strykekvartettene», blant annet opus 133 – «Grosse fuge». Som kjent var Beethoven døv da han komponerte disse, så han kunne ikke høre sin egen musikk annet enn i tankene. På slutten av sitt liv sprengte han noen grenser for hva musikk kunne være. Han ble mer og mer eksperimentell i sitt uttrykk, og voldsomt kraftfull. –

Det viste seg at Brahms også hadde slike sider. Vi ble presentert for noen av Brahms sine aller seneste verker.

Skjermbilde 2016-09-15 kl. 11.17.49.png

Læreren (eller professoren om man vil) hadde hele tiden noen overraskelser på lur, noen gaver han ville dele ut til elevene. Han var så populær og så interessert selv, at undervisningen kunne foregå flere døgn i strekk. Når man ble for trett, sov man bare, det var helt greit det, mens undervisingen fortsatte. Noen ganger sov professoren, mens studentene diskuterte det de hadde lært. –

Det var en fin drøm. Tusen takk for inspirerende undervisning, sier jeg.

Fifty jars of light

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var historie og temaet var Egypt.

Det ble undervist om Egypt i tiden da pyramidene i Giza ble bygd. Undervisningen foregikk på engelsk. Professoren brakte oss med sine ord tilbake til Egypt, der vi fikk stifte bekjentskap med en helt spesiell yrkesgruppe, noen høyt respekterte spesialister.

Spesialistene, som ble kalt «kongemakere», hadde et godt utvalg av teknikker for å bygge opp et menneske på det åndelige plan. En av teknikkene de brukte ble kalt «fifty jars of light».

Det ble brukt tekniske hjelpemidler. Vi ble fortalt om hva det var, om fremstillings-prosessen, og om hvordan det ble brukt. Etter at jeg våknet husket jeg ikke i detalj noe særlig om denne teknikken, men jeg har en følelse av at jeg har lært noe likevel.

 

Equilibrium

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var uorganisk kjemi og temaet var metaller.
Professoren skrev på tavlen mens han sa:

«Equilibrium is the strongest metal in the world. – It has the power to restore truth».

Han snakket engelsk med tysk aksent. Det finnes ikke noe slikt metall i våkenland, men det finnes altså i drømmeland. Så i drømmeland kan man bruke dette metallet til å gjenopprette sannheten. – Kjekt å vite.

(Equilibrium er forøvrig et latinsk ord som betyr «likevekt» / «balanse»).

prof

 

 

Gråtens barn

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Faget var kunsthistorie. Emnet var Chagalls akvareller.

Professoren spurte retorisk: Hva er hemmeligheten bak den spesielle glød man finner i Chagalls akvareller? – Jo det skal jeg fortelle dere nå, og dere er de første som får vite. –

Chagall samlet sine tårer på flaske og brukte tårevann når han malte. Penselen var alltid fyllt med tårer når den strøk over de tørre blokkene med vannfarge. Dette er den egentlige bakgrunnen til at Chagalls akvareller blant innvidde kalles for «gråtens barn». For uten tårer kunne han ikke male. Tårene var kilden til hans kunst.

10205027981439532

Menorah 11:11

(Rapport fra drømmeland)
(Ubiversity of the Night)

Da jeg bestemte meg for å skrive ned denne drømmen, som jeg hadde inatt, så jeg på klokken, og merket meg at den var 11:11. Det må vel bety at det er viktig å få den skrevet ned.

Vel det var en av disse universitetsdrømmene igjen (Université de la Nuït). Professoren viste oss en plansje lignenede bildet nedenfor, en syvarmet lysestake. Så spurte han oss om hva en slik lysestake ble kalt. Jeg sa at den kalles «Menorah» og er et hellig symbol i den jødiske religion. Originalen skal ha stått i Salomos tempel.

Professoren korrigerte meg. «Nei», sa han, «en slik lysestake kalles simpelthen «en syvarmet lysestake». «Hmm», tenkte jeg. «Det var et svært så «matter og fact svar». Meningen må nok være: «Ikke gjør ting mer kompliserte enn de er».

 

Diminutiv

(Rapport fra drømmeland)
(University of the Night)

Yippi. Tilbake i seriedrømmene jeg kaller Nattuniversitetet. Denne gang var faget Skandinaviske Språk og temaet var Dimininutiv (kjælenavnsformen av personnavn).

Professoren brukte pekestokken der han pekte mot tavla og forklarte.

«I de skandinaviske språk», sa han, «forekom diminutiv mer i det svenske enn i det norske språk. Det er også verdt å merke seg, at det er en form som utelukkende viser seg i forbindelse med guttenavn, mannsnavn. Her ser dere noen eksempler på svensk bruk av diminutiv.» Han pekte på en tabell på tavlen:

Nils – Nisse
Michael – Micke
Lars – Lasse
Bo – Bosse
Per – Pelle
Karl – Kalle.

Norsk diminutiv er fattigere, da det ikke kan brukes på så mange av den totale mengden navn. Det kjennetegnes ved en tilføyelse av -mann eller -emann til stammen.

Eksemler: (han pekte)

Jens – Jensemann
Hans – Hansemann
Per – Peremann

En digresjon: «Noen navn blir oversatt fra et Skandinavisk land til et annet», forklarte professoren. «Det norske navnet Øystein blir til navnet Östen i Sverige. I den svenske formen kan enkelte adjektiv føyd til navnet skape misforståelser. Man kan si «snälla Östen», «goda Östen», men ikke «fjärran Östen».